Månedens kunstner desember 2018: Lise Nilsen

Hver måned vil vi presentere et av Kunstvandringa på Voss sine medlemmer litt ekstra. Medlemmet får også hedersplass i vinduet på 19, og et par ekstra toppbilder på Facebooksida vår.

Denne måneden, desember 2018:

Lise Nilsen, Trollsmed, sølvsmed og perlemaker.

 

Hva gjør du Lise?

Jeg er Trollsmed, det er vel nesten en yrkestittel siden jeg gjør så mye kreativt.  Jeg lager perler. Mest av alt. Jeg lager dem av glass som jeg smelter på åpen flamme. Det er en gammel teknikk, som italienerne holdt hemmelig et par hundre år. Glass er sand, og glass er naturlig i naturen, og glass er vakkert og utfordrende.

Og så lager jeg smykker av perlene, og jeg er perlemaker i Vikingbyen Njardarheimr i Gudvangen. Der har jeg bygget en leireovn jeg kan lage keramikkperler og enkle glassperler i. Det er utrolig kjekt!

Og så leker jeg med pinner… kall det kvistterapi da! Jeg lager kranser og kuler og installasjoner og sopelimer og sånt av pinner fra skogen. Det begynte jeg med fordi jeg hadde lyst å jobbe med blomster. Og var på Vea blomsterdekorasjonsskole en periode.

Så hver vår drar jeg og Kiss og er skjære i skogen og samler fregner og fletter pinner. DET er kvist-terapi det! Vår og skapelser!

 

 

Og jeg maler akvareller når jeg har lyst og er inspirert. Jeg er utrolig glad i å male, men maler KUN når jeg har lyst, fordi bildene på et vis klapper sammen når jeg bare må MALE… på et vis. Mange kjenner disse fra 90-tallet…

 

 

Dette var mye kreativt, det må du fortelle oss litt mer om:

På en måte har jeg akseptert at de små kulene vi kaller perler er livet mitt. Jeg begynte med perler da jeg var 13. Nå er jeg 63 og leker igjen.  Eplekjerner og skyttetråd fra pappas utskyting av tomta vår var det første. Så ble det bussen nesten 3 mil til Skien for å kjøpe glassperler og smykketråd. Og treperler. Og så sparte jeg til loddebolt….

Da jeg var 16 sluttet jeg en påbegynt plan om å bli botaniker fordi jeg fikk læreplass som sølvsmed.  Pleier å si at fingrene vant, jeg har alltid hatt fingerkløe. Jeg har fire års læretid og svennebrev i bunadsølv. Jeg har reparert og serieprodusert så DET holder. Men det gav meg utrolig mye kunnskap!

Antakelig er man for ung til å tenke på å bli kunstner når man er 16 og velger utdannelse. Så jeg havnet på Voss og her drev jeg med reklame i 21 år.

Og her har jeg blitt hele mitt voksne liv. De må nok slite med meg noen år til!

 

Da jeg tok opp igjen utdannelsen og  faget mitt etter årtusenskiftet, trodde jeg faktisk at jeg skulle bli en helt vanlig sølvsmed. Dengang jeg var smed på heltid var glassperler fy-fy….  Nå er det heldigvis annerledes. Jeg OPPDAGET at jeg kunne lage perlene mine selv.  Da gikk alle tog… det ble porselen, keramikk og glassperler.

Jeg dro på kurs etter kurs, og til Tsjekkia for å   lære dette. Og nå akter jeg å lage perler til….  Vel.. de finner dem etter oss om 1000 år. Slik de finner vikingenes perler….

 

 

Og det kjekkeste du skaper, kan du si litt om det?

Det er vel egentlig å skape store ting, uten tanke på at dette MÅ jeg. Farger, løsninger og skaperverk gjør meg glad. Jeg er nattarbeider med sånt.  Det er kunst, og det er vanskelig og tidkrevende.  Denne tok det 37 timer å lage.

Alle håndverkere MÅ lage småting for å overleve.  Det er vanskelig å leve av kunst og håndverk.  Jeg lager masse småkjekt !  Naturen ER alltid en inspirasjon – men også at det knurrer litt i den magiske delen av menneskenes historie og utvikling.. Perler er jo magiske!  Den damen der kalles verdens eldste perle. De frodige damene Venusene… er funnet på 8 steder omkring på kloden. Og de er 8-25000 år gamle. NÅ lager vi dem i glass… Det tar 3 kvarter å lage en slik.

Hardangerkuler er populært! Og vikingperler selvsagt. På bildet under har jeg et enkelt glassverksted satt opp under juleutstillinga på 19. Mange fikk prøve!

 

Hvorfor er du medlem av Kunstvandringa på Voss?

Det er lenge siden jeg tenkte på dette prosjektet første gang. Da Mona og jeg begynte å snakke om det og begynte planlegginga vokste ideen, ut fra hva svenskene har gjort.  DEt er mange bittesmå arbeidsplasser her. DET kan jeg mye om siden jeg drev for meg selv så lenge som 21 år….

Fordi som utøvende kunstner og håndverker trenger man et felles miljø. Å kunne vise seg i flokk er billigere og lettere enn at alle skal gjøre det alene. DET har de færreske kreative tid eller forståelse for.  Å sitte på egen tue kan man gjøre periodevis, men når mange trekker i samme retninga, og jobber for synlighet, ja da er det kanskje håp om at til og med KUNST OG KULTUR blir synlig for offentligheten gjennom idrettståka…??? (haha…)

 

Holder du på med noe ekstra spennende som du vil dele?

Ja det gjør jeg men det er faktisk veldig hemmelig… nesten… I mars blir det utstilling på 19. Vi er mange kunstnere og skapere i Kunstvandringa, og har med oss fantastisk dyktige Anneli Engeland. Og så har vi sølvsmeden Kjell Hernes som har gitt seg treet i vold på sine gamle dager. Jeg laget en del smykker med tre for ti-femten år siden… så…

Og så har jeg på gang et bokprosjekt eller fem. Men DET er veldig hemmelig altså… skal være ferdig før sommeren. Tror jeg… Det SKAL, mener jeg… 🙂 TOP secret!

Takk for at jeg fikk vise meg litt ekstra på 19 og i bloggen!

Lise

Kunstvandringa er gøy!! 🙂

 

Dele litt linker:

Hjemmeside: Den MÅ jeg rydde  http://www.trollsmed.com

Nettbutikk  http://trollsmed.epla.no   m fl.

Egen facebookside  http://www.facebook.com/trollsmeden

Egen instagram  http://www.instagram.com/trollsmed

Mail om du vil spørre om noe:  trollsmed@trollsmed.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *